Thursday, October 06, 2011

The Cut - fra fire kutt til Treholtsaken

30 år etter at The Cut startet er de ennå et kultband som alt for få har oppdaget. Andre derimot dyrker bandet som om det var falt fra himmelen som en gudegave. Her kommer kortversjonen om bandets alt for korte eksistens og selvsagt deres meget samlervennlige diskografi.

Før The Cut ble startet i Oslo i 1980 bodde vokalist og initiativtaker, Volker Zibell ennå i sitt fødeland Vest-Tyskland. Der ble han i 1969 med i det vesttyske kultbandet Steeple Chase Blues Band, som rakk å gjøre en TV opptreden i 1970 på vesttysk TV. (I bandet var også bl.a. Wolfgang Müller, som senere startet Die Tödliche Doris mm). Samme året var de i studio uten at det ble noe utgivelse av det, men låten «Chicken Maladie» kom på en samle-CD i 1996 som het ”The Private Tapes Vol.1” (Manikin Records). I dette bandet var også Manuel Göttsching som er Ash Ra Temple. Det er i ettertid blitt hevdet flere plasser at Zibell var med i Ash Ra Temple, men det stemmer altså ikke, men han spilte i lag med Göttsching som forklart her og det må ha vært opphavet til at myten om at Zibell har spilt i Ash Ra Temple. At Steeple Chase Blues Band var en forløper til Ash Ra Temple kan nok også ha innvirket på denne myten. For å gjøre koblingen mot Ash Ra Temple komplett så hører det med til historien at albumet «The Private Tapes Vol. 1» kom ut som et Manuel Göttsching/Ash Ra Tempel album.

Etter at Zibell kom til Norge spilte han først i Berlin band i lag med bl.a. Andrej Nebb. Når det bandet ble oppløst fikk de med seg Kikkan Fossum og Ola Snortheim og startet Pull Out. Som forgjengeren varte dette bandet +/- ett år. På samme tid hadde Torgrim Eggen, Atle Gundersen (senere Atle Pakush Gundersen) og Arne Lund m.fl. startet det mer prog orienterte bandet Yggdrasil. Ett band som varte knapt ett år før de nevnte tre fikk med seg Bjørn Andor Drage (som senere ble bl.a. domorganist i Bodø) og startet det Velvet Underground inspirerte bandet V.U., som varte bare noen måneder i 1979. Ingen av disse bandene fikk gitt ut noe, til tross for at det eksisterer opptak, i alle fall av noen av bandene.

Etter oppløsningen av Pull Out ville Zibell gjerne få realisert noen av de låtene han hadde laget til bl.a. Pull Out, men som ikke passet inn i det bandets repertoar. Så som soloartist med noen synther og vokal lager han en demo som han gir til The Young Lords sin manager Tom Skjeklesæther. Zibell traff han i forbindelse med at han tegnet coveret til Young Lords sin LP, for øvrig har Zibell laget cover til andre band og tegnet for tegneseriebladet Fantomet. Nok om det. Skjeklesæther hadde da startet eget plateselskap, New Noise, og likte det han hørte.

Skjeklesæther vil at Zibell skal spille dette inn i studio. Så tenkt, så gjort. Zibell (vokal/rytmeboks programmering/tangenter/lyder) får med seg Don Buchanan (gitar) og Atle Gundersen (gitar). Sistnevnte anbefalte sin gamle med musiker Torgrim Eggen (bass) og til sammen gikk de i studio i mai 1980 med det for øyet å spille inn Zibell sine låter. Som produsent hadde de Claes Neeb, som produserte i lag med «bandet». På dette tidspunktet var de ennå ikke blitt noe band, bare fire musikere som skulle spille inn noen låter av Zibell. Det hadde forandret seg da innspilningene kom ut i september 1980 som 12” EPen ”Four Cuts - Fresh And Bleeding”. De ble formelt et band tidlig på sommeren 1980 og de ble deretter utvidet med Arne Lund (trommer) og Anders Sevaldson (tangenter/saksofon) i juni 1980.

Zibell gikk raskt ut i pressen og holdt fanen høy og ryggen rak. Her skulle det lages ny norsk musikk med internasjonale perspektiver over. I jante-Norge gjør man som kjent ikke slikt ustraffet og bandet ble da også møtt med en god del skepsis. Det jo som kjent ikke bare å komme her å tro at man er noe, langt verre hvis man vet at man har gjort noe man kan være stolt av. Debut EPen er da også en kulturkollisjon i form av låter som er i krysningspunktet mellom Bowie og Roxy Music på den ene siden og XTC og Cabaret Voltaire på den andre siden. The Cut hadde bestått eksamen med en plate som skapte nye bølger i musikk Norge. Nå er det vel ikke slik at verken musikk Norge gikk av hengslene eller at så mange oppdaget denne perlen av en plate, men de som oppdaget den ble med ett litt rikere.
Noen lot seg imponere og Kai Jarre som var venn av bandet startet sitt management før første plate var ute på markedet. Eller som Zibell beskriver det «Manageren var en kompis som (uten å ha hatt tidligere kunnskap om denslags) kastet seg inn i manageroppgaven med stor iver.». Første jobb var å få bandet opp på en scene og konsertdebutere. Begynnerflaks eller stort talent for jobben skal være usagt, men The Cut debuterte som oppvarming for storhetene Kjøtt og The Aller VærsteABC teatret i Oslo 6. september 1980. En konsert som nok fikk flere til oppdage bandet, men det store gjennombruddet lot vente på seg. Nye takter lot seg imidlertid imponere, men ett positivt presseoppslag lager sjelden store bølger som kjent.

Utover høsten spilte de flere konserter i Oslo på Club 7 og på Chateau Neuf, før de i november og desember 1980 gjør sine første utenbys konserter i Lillestrøm, Porsgrunn og Stavanger. I denne perioden sluttet Sevaldson for å starte Det Gyldne Triangel og senere havnet han i Andrej Nebb sitt band De press, samt i band som Fun kit, Lucifer Was og backingbandet til Beranek. Men før han sluttet i bandet var han med på debutkonserten og i løpet av høsten var han med på å spille inn bidragene til samle LPen «The Big Voice From New Noise» som kom ut tidlig i 1981.

Utpå nyåret 1981 var bandet mer enn klar for større oppgaver, gjorde konserter lengre og lengre fra hjembyen Oslo. Kikkan Fossum (tangenter), som tidligere hadde spilt i Pull Out i lag med Zibell, ble med The Cut i februar 1981. På denne tiden hadde The Cut blitt talk off the town og tanken på å gjøre en LP var en selvfølge. Dermed måtte man finne en produsent. Å skape det soundet The Cut ville ha var ikke bare enkelt i Norge tidlig på 80-tallet, så det var naturlig å se over kjølen mot England. Bill Nelson ble spurt og vraket da han ble for dyr. John Leckie var egentlig for dyr men et spleiselag med De press førte til at Leckie kom til Oslo for å produsere både The Cut og De press sine debutalbum. Leckie hadde på dette tidspunktet allerede produsert plater for Public Image LTD, Magazine og XTC. Senere har han produsert alt fra Muse og Suede til Radiohead og New Order.

I pønkens ånd med D.I.Y. (gjør det sjøl) så startet The Cut eget selskap, Sensible Sound, for å få gitt ut albumet. Samtidig fikk de en distribusjonsavtale med Arne Bendiksen AS. Bandet var i april og mai 1981 i Arne Bendiksens studio i Oslo og spilte inn det som skulle bli «Shadow Talks». Albumet viste et band som så absolutt var på høyde med internasjonale band innen sekkebetegnelsen new wave. Arrangementene var stramme men ga god rom for nærmere utforskning av de musikalske universene som ble framført. Platen gir også rom for de andre enn Zibell til å komme med sine låter, noe som gir albumet enn spennvidde som kler platen og som er med på å gjøre den spillbar selv nå snart 30 år senere.

Innspillingen av albumet ble så dyrt at gruppen måtte slite lenge med å innfri de lånene de hadde tatt opp for å realisere den. Erfaringene kom i alle fall bassist Eggen til gode mange år senere når han skrev romanen ”Gjeld” (1992). Andrej Nebb er kreditert for ”TV appearence” på innercoveret på den tyske utgaven. Grunnen til det er at han har litt vokal på låten «Television». Zibell forklarer; «Omtrent på samme tid da vi spilte inn vår første LP (med John Leckie som produsent), hadde De Press en live TV-opptreden på NRK. Et sted under konserten ropte Andrej Nebb «I got a TV, you got a TV!» Det er egentlig et sitat av Iggy Pop fra «TV-eye»-skiva hans, der han sier: «I got a TV, you got a TV! Big fucking deal!» Vi bare teipa Andrej Nebbs utrop og mikset det inn som en loop i slutten på låta «Television».”. I forkant av at LPen kom ut, fikk de gitt ut singelen «I Wish It Was Simple» med «Success» på B-siden. Begge låtene var fra albumet og singelen solgte deretter. I ettertidens brutale virkelighetsoppfatning kan denne virke som en noe unødvendig utgivelse.

Kort tid etter at de hadde spilt inn albumet og før det var gitt ut var de i studio igjen og spilte inn singelen «In dieser stadt» med B-siden «Ships». Selv om albumet solgte et sted mellom fire og seks tusen eksemplarer, er de nok mest kjent for singelen «In dieser stadt» som er en coverlåt av en innspilling Hildegrad Knef gjorde på 1960-tallet engang. Låten framførte de på NRK TV høsten 1981 og singelen solgte raskt nesten 3000 eksemplarer. Litt merkelig at den skulle slå slik an da den er sunget på tysk, i motsetning til (nesten) alle de andre låtene til The Cut som er på engelsk. Låten var en låt som Zibell husket med glede fra sin ungdoms tid og hadde lyst til å gjøre en versjon av. Til singelen laget Martin Nygaard, en fan av bandet, en video som nå ligger på YouTube. Rett etter denne innspillingen sluttet Fossum for å bli med i Plann som Andrej Nebb hadde vært med å starte. Senere ble han med i The Last Garbo og jobbet ofte som studiomusiker på andres produksjoner. Fossum døde i 1996.

På høsten 1981 spilte de to konserter i Sverige, i hhv Stockholm og Göteborg. De gjorde også en konsert på Island i denne perioden. Eggen minnes disse konsertene slik; «Jeg husker Göteborg-konsertene som best, men tror vi i hvert fall hadde én veldig god gig i Stockholm. Vi var på Island senhøsten 1981. Det var galskap og fullt halloi på konsertene.». De prøvde samtidig å få gitt ut albumet i Zibells hjemland Vest-Tyskland, men der ville ikke noen gi det ut da det manglet en potensiell hit-singel. Det fikk de med «In dieser stadt» og våren 1982 kom albumet ut i Vest-Tyskland. Samtidig kom «In dieser stadt» som singel, med «The Crowd» på B-siden. Denne pressingen ble solgt i Vest-Tyskland, hvor den også fikk noen radiospillinger, og i Be-Ne-Lux landene. Likeledes ble album og singel utgitt i Finland, men da i finsk pressing, mens Danmark og Sverige fikk nøye seg med de norske utgavene.

Hele tiden gjorde de nye turneer og spillinger, som bidro til at bandet ble mer kjent utover i landet. På nyåret 1982 fikk de platekontrakt med Sonet som naturlig nok hadde lagt merke til at bandet hadde fått ut debut albumet i Vest-Tyskland og hadde pene salgstall på både album og singel fronten. Det «feiret» de med å gå i Viking studio i påsken 1982 hvor de spilte inn en versjon av låten «Dance on Glass» med kun vokal, trommer og synth. I tillegg koret Berit Johnsen på denne singel versjonen. Låten er også å finne på deres neste album men da i ny innspilling. Martin Nygaard som hadde laget video til «In dieser stadt» laget også video til denne singelen som nå ligger ute på YouTube. I løpet av våren 1982 sluttet Buchanan for å konsentrere seg om å bygge opp Norsk Rocke Forbund (senere Norsk Rock Forbund) og var med i studioprosjektet Spastisk ekstase på deres 12”. På denne tiden overtok også Buchanan som manager for The Cut.

I tidsrommet juli til august 1982 var The Cut tilbake i Arne Bendiksens studio og spilte inn sitt andre album. Musikalsk brøt dette klart med hva som tidligere hadde vært bandets sound. Her var det mer dansevennlig og synth basert musikk mer opp mot Visage og tidlig Human League, som også var det som boblet i England på dette tidspunktet. Bandet var med å introdusere en ny musikalsk plattform for et norsk publikum og ikke minst pressekorps som på ingen måte var klar for dette. «Silent Movies» fikk utrolig har medfart hos kritikerne, noe ettertiden har vist var feil. Albumet er en klassiker innen synthpop kretser i dag og selges lettere til samlere i Europa enn i de hjemlige platesamlerkretser.

Albumet var produsert av svensken Göran Andersson og The Katzenjammer Kids. «Kidsa» var Zibell og Eggen og de gjorde også produsentjobber for andre under dette navnet, bl.a. produserte de begge utgivelsene til ex The Cut medlemmet Sevaldsons neste band prosjekt, Det Gylne Triangel. På «Silent Movies» hadde Zibell en finger med i spillet på alle låtene på komponist siden, enten alene eller som en del av bandet. På dette albumet var Jorun K. Hafstad og Berit Lohne hyret inn som korister, og Buchanan spilte gitar på låten «And They Move»

I løpet av 1982 spilte de sin første konsert i Danmark, samt at de spilte i Sverige og en rekke steder rundt om i Norge, helt opp til Tromsø kom de seg. En av konsertene var på Venstres hus i Oslo og ble filmet. E et kort utdrag fra den konserten finnes nå på YouTube. Høsten 1982 kom Ivar «ICE» Eidem (tangenter) inn i bandet. Dette oppsettet turnerte og spilte en rekke konserter for å promotere albumet. Til tross for det solgte det dårlig og publikumsinteressen i Norge var ikke så stor at det lå an til den helt store suksessen. Musikken var blitt mer synth orientert og førte til at gitarist Gundersen suttet i desember 82 for å starte på en solokarriere i tillegg til å involvere seg i band som The Jazz Police og Morten Jørgensen og spekkhuggerne som fulgte etter danskebåten uten å røre spyet som randt fra ripa, samt å arbeide som musikklærer. Gundersen ble raskt erstattet av Rune Annaniassen (gitar) i januar 83. Måneden etter går de i Ny York studio i Oslo og spiller inn «I Collect Hands» til samle LPen «Fremtiden er nå». Disse fortsatte å spille konserter, men konsertaktiviteten hadde fått en nedadgående kurve nå. Samtidig fikk ikke Sonet lisensiert albumet til Europa.

I november 83 slutter Lund i bandet, for å flytte til Tromsø hvor han bl.a. har spilt i Karlsøy prestegaard og Svada. Han ble ikke erstattet, noe som førte til at rytmeboksen ble hentet fram igjen og symbolsk nok var de tilbake til instrumentparken som de hadde på sin debut EP. Som dette innledet de et samarbeid med kunstnerkollektivet KOKS, for å spille inn sin siste plate, som i likhet med deres første skulle bli en 12” EP. I motsetning til resten av deres produksjon ble denne deres eneste norsk språklige plate. Platen «The Buisness Class Dance S.P.Y.» er et konsept som også inkluderte en avis (dvs. den kom i to deler) og en video som ble vist på NRK TV 22. mars 1984. I følge vedleggsarket til platen er dette til sammen et media-dikt som er inspirert av SAS påvirkningskampanje og Treholtsaken. På platen er det skuespiller Lasse Lindtner som leser/synger teksten på låten «Til kvinnen som har alt». Platen er produsert av The Katzenjammer Kids i studioet til Claes Neeb som produserte deres første utgivelse.

I løpet av våren 1984 spilte de også inn låten «Halls of Silence» til en NRK-video. Men den har aldri blitt gitt ut. Etter dette var det slutt og alle fortsatte musikalske karrierer i forskjellige band. I ettertidens tankefullhet oppsummerer Zibell bandets karriere slik «The Cut eksisterte fra 1980-84, og i denne perioden var det mange utskiftninger av musikere, så det ble aldri noe musikalsk kontinuitet etter min mening, noe som kanskje er bra. Det ble heller ikke noe kontinuerlig jevn utvikling av «karrieren», hovedsaklig av samme grunn.». Kanskje var det ett hell at utskiftningene kom og skapte nye impulser, kanskje ikke, det blir uansett en teori vi nok aldri kommer til å få ett svar på.

I 2012 begynte The Cut sin katalog å komme ut i digital from. Først kom «Shadow Talks Extended PP-version» (Pakusch Records/Phonofile) i april 2012 med bonuslåtene; «I Wish it was Simple (Single version)» og «Sucks». I august 2012 kom EPen «The New Noise Session 1980-81», som inneholdt de to bidragene på «The Big Voice from New Noise» + en hittil uutgitt låt som het «Wheels In Motion». Senere på høsten 2012 kom «Business Class Dance S.P.Y.» ut. I januar 2013 kom «Silent Movies Live 1982», som var en live versjon av «Silent Movies», da Universal Music ikke ga tillatelse til en digital reutgivelse. I februar 2013 kommer så siste digitale reutgivelse i form av «Four Cuts-Fresh Bleeding». Sistnevnte vil inneholde to bonuslåter; «I'm sitting in a hole» som er en uutgitt studio låt og en uutgitt live versjon av EPens siste låt «Modern Age».

Eggen og Zibell fortsatte sitt musikalske samarbeid i bandet Wolk und Waffen (1985-87). Etter dette sluttet Eggen som musiker for å konsentrere seg om sin forfatterkarrière med innslag av journalistiske oppdrag. Zibell startet The Hitchcocks som fikk gitt ut en 7”, «Punchdrunk», i 1989. Zibell har siden vært med i Femi gange, hatt gjesteopptreden i Lost Luggage og gjort en solo låt til hyllest platen «Peek-a-böö» for utestedet Last Train i Oslo. Han har likevel kanskje mest markert seg som musiker i Frank Znort Quartet som har ute album og har vært fast band på utestedet Blå i Oslo, så lenge noen kan huske. I tillegg spiller han i Cuban Connection. Annaniassen og Eidem spilte senere i lag i Kid Death & The Nightshades, Merchants Of Venus og Matchstick Sun. Sistnevnte band fikk Spellemannprisen i 1989 som årets nykommer for debutalbumet «Flowerground». Annaniassen spilte også i Clockwork Orange, Sister Rain og Popcorn Explosion før han døde i 1996. Eidem ga senere ut ett soloalbum og fikk Spellemannsprisen for dette i 1996 som beste mannlige vokalist. Han har også vært med i bandet Norske gutter.

Diskografien
1) Four Cuts-Fresh Bleeding (New Noise NNEP 1) 12” ps EP september 80 i 1000 eksemplarer. Finnes også som test pressing med Polygram test press label. I februar kommer reutgivelsen som vil inneholde to bonuslåter; «I'm sitting in a hole» som er en uutgitt studio låt og en uutgitt live versjon av EPens siste låt «Modern Age». (Pakusch Records/Phonofile) DL februar 2013
2) I wish it was Simple/Success (Sensible Sound SENS 1) 7” ps 81
3) Shadow Talks (Sensible Sound SENS LP 1) LP 81 (SENS MC 1) MC 81. Inn på VG listen 16/7-81, hvor den var i 3 uker med en 35 plass som beste plassering. Senere gjenutgitt av Sonet (KSCD 6) som CD 89 med «In dieser stadt» som bonus låt. Senere reutgitt som; Shadow Talks Extended PP-version (Pakusch Records/Phonofile) DL april 2012 med bonuslåtene; «I Wish it was Simple (Single version)» og «Sucks»
4) «Couldn`t Care Less» og «Waiting» på samleren The Big Voice from New Noise (New Noise NEWLP 2) LP m/innercover 81
5) In dieser stadt/Ships (Sensible Sound SENS S2) 7” ps 81. Finnes også som white label test pressing. (Polarvox RPS 146) 7” ps 82 Finland. Det finske coveret er ulikt både norsk og tysk utgave.
6) «In dieser stadt» på samleren Blodige strenger (Puls LP 2) LP 81
7) In dieser stadt/The Crowd (Ultraphone 6.13 381) 7” ps 82 Vest-Tyskland.
8) Shadow Talk (Ultraphone 6.25064 AP) LP med innercover 82 Vest-Tyskland. På denne var «Success» fra den norske utgaven byttet ut med «In dieser stadt». Låten «(All You Need Is) Television» var på den tyske utgaven blitt til «Television». Det var også nytt bandfoto på baksiden av coveret på denne i forhold til den norske utgaven. Denne utgaven ble også utgitt i Finland (Polarvox LJLP 1015) LP 82, og hadde de samme låtene som den tyske utgaven, men med opplysninger om management etc baksiden av coveret, noe den tyske utgaven ikke hadde. De fleste av den finske utgaven har med klistremerke om at albumet inkl hit låten «In dieser stadt». Gjennutgitt som «Shadow Talks Extended PP-version» (Pakusch Records/Phonofile) DL i april 2012 med bonuslåtene; «I Wish it was Simple (Single version)» og «Sucks».
9) Dance on Glass/And They Move (Sonet T9600) 7” ps 82. Finnes også som test pressing.
10) Silent Movies (Sonet SLP 1474) LP 82 (SKA 1474) MC 82 Inn på VG listen 14/10-82, hvor den var i 3 uker med en 30 plass som beste plassering. LPen finnes også som test pressing.
11) «And They Move» på samleren Sure Shots From Sonet (Sonet SSS 2) MC 82 promo only
12) «I Collect Hands» på samleren Framtia er nå (Nå LPNÅ 001) LP m/innercover 83
13) «In dieser stadt» på samleren Norsk (MegaMago Music) MC 83 Italia. Bandnavnet feilstavet til The Cult (!).
14) The Buisness Class Dance Spy//Til kvinnen som har alt/Euroclass Mix (Koks SPY) 12” ps med innercover + vedleggsark + to forskjellige hefter, 84. Gjennutgitt høsten 2012; (Pakusch Records/Phonofile) DL 2012. 
15) «From Day to Day» på samleren The New Wave Complex - Volume 15 (New Wave Complex NMC 15) CD-R Vest-Tyskland. Utgitt mot slutten av 1980-tallet engang. Her er The Cut oppført som ett svensk band (!!) på coveret.
16) «In dieser stadt» på samleren Mannen som elsket Yngve (Oh No! Records Romertallfem) 2xCD 2008
17) «Dance On Glass» (7" Version)» på samleren Maskindans (Hommage Records HRCD001) 2xCD i eske med hefte. To opplag av 1000 eksemplarer hver, der skrivefeil i heftet på første utgaven er rettet opp på det andre opplaget.
18) «The New Noise Session 1980-81» (Pakusch Records/Phonofile) DL august 2012
19) «Silent Movies Live 1982» (Pakusch Records/Phonofile) DL januar 2013

Av Tore Stemland (sto første gang på trykk fordelt over to nummer av platesamler fanzinen Goldies i 2010)

Linker på The Cut som kan være av interesse; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 #9 #10 #11

Kilder; Først og fremst Torgrim Eggen og Volker Zibell (mange takk til begge to) og The Cut sine plateutgivelser, deretter i tilfeldig rekkefølge; Terje Engen (mange takk), www.torgrimeggen.no, www.myspace.com/theoildance, Willy B. – Norge i Rock Beat & Blues (bok, 1984), Eggum, Ose, Steen - Norsk pop- og rockleksikon (bok, 2005), www.discogs.com, Trygve Mathiesen – Tre grep og sannheten (bok, 2007), Arne Forsgren (red.) – Kunnskapsforlagets rock leksikon (bok, 1992), no.wikipedia.org, www.rockipedia.no, www.cappelendamm.no, www.snl.no, folk.uio.no/eivindl/APG.htm, www.forfatterbloggen.no, www.youtube.com, nabo.nb.no, www.discogs.com, www.bokklubben.no, www.groove.no, www.cubanconnection.no, Tor Gilde - Den store Norske hit boka (bok, 1994), www.ashra.com, kosmische.fortunecity.com/goettsching.html og www.hommage.no.

1 Comments:

Anonymous Anonymous said...

RIP, Kikkan Fossum & Rune Annaniassen!

3:41 AM  

Post a Comment

<< Home